God natt min skatt


Da Bård Watn var ung var det en periode hvor han sov dårlig. Det var kjedelig å legge seg og vente på Ole Lukkøye. Så kom den dagen da han klagde sin nød og Mor Toril fortalte ham at dette måtte han ordne opp i selv. Han kunne for eksempel bruke fantasien sin, sa hun. Og det gjorde han. Verdener ble til og hus med hemmelige ganger ble bygd. Mange år senere bygges det fremdeles verdener i hodet til Bård. En av disse universene ble til som resultat av at Bård ble onkel. Hva kan den lille jenta tenke på når hun kjeder seg, tenkte han. Og så rullet det avgårde en ny verden. En historie som delte seg opp i sanger, i dikt og lange fortellinger.

Da han var liten gutt pleide Mor Toril bestandig å avslutte dagen hans med å slukke lyset og si: God natt min skatt, og det ble tittelen på dette verket.

Det er en verden med fakirer og magikere, slott og orakler og tidsspennet er stort. I løpet av tidslinjen følger vi hovedpersonen i 3000 år, gjennom mange tidsaldre og kulturer og gjennom mange navneskifter.

Boken er enda uutgitt, men musikken er blitt arrangert for scenen og har allerede vært ute på sin første turne med Den Kulturelle Skolesekken. Musikken følges av nydelige illustrasjoner/animasjoner signert Mari Watn, Bårds søster, som arbeider som scenograf, illustratør og interiørarkitekt. Du finner henne i linklisten over samarbeidspartnere. Se på turneliste for å se offentlige forestillinger, les utdrag fra boka her på siden, se animasjonen til Skatten min som Mari har laget.

kapittel 1.

Bakeren sitt hus

Det var en gang, for ikke så lenge siden, at det bodde en baker i et lite hus på en liten øy, langt langt fra land. Bakeren på øya langt langt fra land elsket å bake, og han gjorde lite annet. Han stod opp klokken fire om morgenen for å sette den første deigen, og det var bestandig deigen som skulle bli til frokostbriketter, baguetter, rundstykker med og uten solsikkefrø på toppen, 4-kornbrød og ostesnitzeliner. Les mer her

kapittel 5.

Alt som skal spire og gro

Hør nå på meg min lille venn
Så skal jeg si litt om det som heter Livet
For en time er du min gartnersvenn
Og vi skal se på hva som puster liv i sivet
Og i virus, hund og katt og mus og menn
Les mer her

kapittel 19.

Lyset i en Palantír

Jeg er et eldgammelt sprukkent hus i en spydspettet by
Det sies at det spøker her, ja dunkelt er mitt ry
I mitt indre finns en trapp, den leder opp i mørket
Der finnes noe verre enn både flom og tørke
Les mer her